Kan mikrodosering med psilocybin forbedre vår helse?
Uten de hallusinogene effektene, men kanskje med noen av de terapeutiske. Hva vet forskningen egentlig om mikrodoser av psilocybin?
Mental helse globalt: Ifølge WHO lider omtrent 1 milliard mennesker av psykiske lidelser som angst, spiseforstyrrelser, bipolar lidelse, depresjon og PTSD. En studie fra 2023 estimerte at halvparten av verdens befolkning kan utvikle en psykisk lidelse før 75 år, som en del av WHO's World Mental Health Surveys (WMH).
Det finnes flere behandlingsmetoder som livsstilsendringer, psykoterapi og medisiner som kan lindre psykiske lidelser. Problemet er at de ikke fungerer like godt for alle, og derfor har forskere begynt å undersøke alternative behandlinger. En potensiell behandling er psilocybin.
Hva er psilocybin?
Psilocybin er en psykoaktiv forbindelse i visse sopper som omdannes til psilosin i kroppen, og gir hallusinogene effekter. Omtrent 200 sopparter inneholder psilocybin, særlig i Psilocybe-slekten.
Studie på rotter
En studie ved Universitetet i Sør-Danmark ga rotter mikrodoser av psilocybin i 21 dager. Dr. Mikael Palner og forskningsteamet hans merket blant annet en økning i antallet forbindelser til thalamusregionen i hjernen. Tidligere studier har koblet forbindelsesdefekter i thalamus til mentale helseproblemer.
Tvangshandlinger og stress er tett knyttet sammen, og mange psykiatriske sykdommer er også verre i perioder med høy stress, sier forsker Palner. Forskerne fant at de gjentatte mikrodosene av psilocybin økte rottenes stressmotstand, og de viste færre tvangsmessige atferder.
Hva er mikrodosering?
Mikrodosering innebærer å ta rundt 10 % av en vanlig dose psilocybin, som tilsvarer 0,1–0,3 gram tørket sopp, 2–5 ganger i uken. Ved mikrodosering av sopp får man de terapeutiske virkningene uten å få de hallusinogene effektene.
Helsefordeler ved mikrodosering
Personer med depresjon eller angst har ofte lave nivåer av serotonin. Det samme gjelder personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), klasehodepine, anoreksi, røykeavhengighet og rusmisbruk.
Behandlingen innebærer vanligvis selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), som øker nivåene av serotonin tilgjengelig for hjernecellene. Likevel kan det ta flere uker før man merker bedring, hvis medisinene i det hele tatt virker.
Med psykedelika som psilocybin og LSD kan forskere se endringer i hjernens nevronforbindelser i laboratoriet «innen 30 minutter», sa farmakolog Brian Roth, professor i psykiatri og farmakologi ved University of North Carolina at Chapel Hill.
Matthew Johnson, professor i psykedelika og bevissthet ved Johns Hopkins Medicine, sier at når noen er på psilocybin, ser man en generell økning i forbindelsen mellom områder i hjernen som vanligvis ikke kommuniserer godt med hverandre. Lokale nettverk i hjernen som normalt samhandler mye med hverandre, begynner samtidig å kommunisere mindre.
Depresjonspasienter er kontinuerlig selvkritiske, og de fortsetter å gruble over de samme negative, angstfylte eller fryktpregede tankene. Psykedelika kan forstyrre dette, slik at folk plutselig kan se en vei ut av depresjonen under opplevelsen. Kritiske tanker kan bli lettere å kontrollere, og tenkingen mer fleksibel.
Studier viser at psilocybin øker forbindelsen mellom hjerneområder som vanligvis ikke kommuniserer godt med hverandre, og reduserer kommunikasjonen mellom områder som normalt er sterkt knyttet. Dette kan hjelpe personer med depresjon som er fastlåst i negative tankeprosesser.
Studier og skjevhet
Det er utfordrende å gjennomføre langvarige studier på hallusinogene stoffer. I tidligere studier om mikrodosering visste deltakerne hvilke effekter de skulle forvente, noe som kan føre til skjevhet i resultatene.
Likevel tyder noen studier på at mikrodosering faktisk påvirker hjernen. Ved bruk av nevroavbildningsteknologi har forskere vist endringer i hjerneaktivitet og tilkoblinger etter små doser LSD, som ligner på det man ser ved større mengder av stoffet.
En studie i Danmark fant at en mikrodose psilocybin aktiverte nesten halvparten av den spesifikke typen serotoninreseptorer som psykedelika virker på for å produsere hallusinogene effekter.
Harriet de Wit, professor i psykiatri og atferdsnevrovitenskap ved University of Chicago, uttalte at stoffet tydeligvis er aktivt, og at man ser hjerneforandringer som ligner på høydoseeffektene. Dette tyder på at mindre doser virker på de samme systemene.
Det trengs flere studier før vi kan trekke endelige konklusjoner om mikrodoseringens helseeffekter. De som vurderer mikrodosering bør konsultere lege eller spesialist for en grundig helsesjekk og oppfølging.